Slaktereika

Han sitter og venter p? offer, visitt,
sitter bak bleke ruter.
Han venter p? ubudne, fremmede skritt,
venter p? nabofolk, futer.

Bakom st?r eika mot vinterbl? m?ne
som gjenvandret, sort monument.
Lemleste, utslette, henrette, h?ne,
vandringsmann som bekjent.

Hengt etter bena med st?ltr?d og hamp
i Slaktereika i brynet.
Den m?rkegr? kvelden, spor etter kamp,
det d?dsd?mte, blodige synet.

Kuttet for ? bl?,
hengt for ? t?rke.
D?mt til ? d?
i blendende m?rke

Han m?ter deg stille ved gr?net port
med slakterkniv i morken slire.
Du vises med faste fakter bort,
han preger og merker reviret.

Eika st?r sortmalt og evig,
prydet med kropper og d?d.
Stendig, uvisnelig, evig,
kontraster mot r?tnende kj?d.