Det Som Var Haukareid

H?yrde n?ke so i skogen va, ondra meg pao k? ditta va,
i skjine ao maon va ra n?ke eg saog, n?ke so leea seg i skogen vaor.
Traska ondrande opp f? ? sjao ken da va.
Da vakkje n?ken, men n?ke ra va.
Eg kjende ri va rar, men utn ? kjenna.
Eg h?yrde ri va rar, men utn ? h?yra.
Eg saog ri sto rar, men utn ? sjao.
Eg f?lde instinkte ? inn?ve eg for.
Ke konne ra vera, Haukarei va vaor?
K?r ai gran va so sjeli ti f?rfedredn (mi f?le k?rt ait skritt du teke)
K?rt ait kratt va so ai pr?va (tanke ? sinn e d? ain ao vinne)
K?rt ait glimt ao maon va so nye visd?m (visd?m e makt)
K?rt ait b?ks va so ? utvia herred?me ? maira ska ru fao).
Itte ai stond eg st?gga f? ? sjao, her va alt eg konde dr?yma om ? fao.
Ditta vakkje Haukarei eg va vande me ? sjao, men ait rike eg no skolde fao