Draug

Det risler i b?lgene,
skriker fra land.
Fastspent i remmer
p? purpur og vann
nektes du smertelig ? leve,
knytter du hardt i en neve.

Det lyser i ?yne,
brenner i regn.
Du dynkes i flammer
og sjellige tegn.
Den holder deg hatefullt under,
Draugen med tenner som hunder.

Det siste liv svinner
fra blodfylt blikk.
Et Ess sl?r en Konge
i siste stikk.
Den lar deg forsiktig forsvinne,
lar elven i d?dstaushet rinne.